Det medieskapte Afrika

Jeg har lenge vært opptatt av medienes rolle og innvirkning på afrikanere i Norge, særlig fordi denne gruppen er en minoritetsgruppe her. Medienes innflytelse på afrikanere som en sosial gruppe i Norge, og i den vestlige verden generelt, er ganske bekymringsfull.

Vi lever i informasjonsteknologiens tidsalder. Bevisst eller ubevisst er vi blitt slaver av den informasjon vi får gjennom ulike medier. Afrika presenteres som et kontinent med endeløse katastrofer, kriger, konflikter, kriser, sykdommer og diktatorer.

Så godt som alt som formidles i nasjonale og internasjonale medier er negativt. Det ser ut som om samtlige nyheter som kommer fra det kontinentet som var menneskehetens vugge, og som har vært opphav til store sivilisasjoner, kun dreier seg om barbariske handlinger.

Kan det tenkes at medienes måte å framstille Afrika på kan ha en destruktiv virkning på afrikanernes selvbilde og selvforståelse? Bidrar mediene til de afrikanske folkeslagenes umerkelige, men langsomme død? Ikke misforstå meg. Vi vet alle at informasjon og kunnskap er av aller største betydning. På den annen side er det også uhyre viktig ikke å bryte ned individers og gruppers selvbilde og selvfølelse.

Selvfølelsen er som propellen i et fly som driver mennesker framover i livet. I tillegg til at det afrikanske kontinentet gjennom århundrer er blitt utbyttet av andre folkeslag, blir også følelsen av egenverd fratatt afrikanere gjennom medienes fokusering på elendighet.

Vestens bilde
Afrikanere pådyttes en identitet som passer til den vestlige verdens bilde av kontinentet, og som bedømmer Afrika først og fremst ut fra materielle kriterier. Å ignorere menneskers åndelige kvaliteter, er å ignorere hva det innebærer å være menneske. Det bildet som spres i mediene av fattige, syke, sultende mennesker, har også psykiske virkninger på enkeltindivider og grupper av folk. Et individ eller en gruppe som blir beskrevet som voldelig, hjelpeløs, syk, sulten og trengende, utvikler etter hvert et lavt selvbilde, et hat overfor seg selv og en følelse av at de ikke har noen verdi. Dette får uheldige konsekvenser for unge mennesker av afrikansk opprinnelse som vokser opp i Norge og som kanskje ikke kjenner Afrika. Disse reagerer svært ofte med å ta avstand fra sin egen afrikanske identitet.

Afrika er ingen stor landsby eller ett land. Det er et kontinent bestående av 54 uavhengige stater, som er preget av kulturell pluralisme. Det finnes ingen fremmede nasjoner som kan gi nok hjelp til hele Afrika. Myten om nordmenn eller europeere som hjelper afrikanere fordi afrikanerne ikke kan hjelpe seg selv, hører fortiden til. Den skulle ha dødd med tidligere tiders misoppfatning av Afrika. Afrikanerne selv er de eneste som kan gjøre noe for Afrika.


Artikkelen har tidligere vært trykket i Norsk Folkehjelps temahefte om Afrika, juni 2001